Overvekt er eit aukande problem i samfunnet vÃÂ¥rt. Vi trenar mindre og eter meir usunn mat, men samtidig som vi aukar i vekt er det fleire som slankar seg og brukar slankemiddel. Dei siste 20 ÃÂ¥ra har gjennomsnittsnordmannen auka si vekt med 2,5 kilo. Dette er ikkje sÃÂ¥ veldig mykje i seg sjølv, men det er ikkje helt jamt fordelt. Det er nokon som har lagt pÃÂ¥ seg mykje meir enn andre, men for dei fleste er det bare smÃÂ¥ justeringar i livsstilen som skal til for at ein skal komme tilbake pÃÂ¥ nivÃÂ¥et pÃÂ¥ 80-tallet.
Ungdommar har eit usunt kosthold. Dei et for mykje "snacks" og drikk for mykje brus. I følgje helsedirektoratet drikk ein gjennomsnittleg 13 ÃÂ¥ring 0,5 l brus eller saft kvar dag. Dette er ikkje berre feitande, men fører i tillegg til veldig mange andre sjukdommar som er i samband med denne usunne livsstilen. Nokon av konsekvensane som er vanlegast er at ein fÃÂ¥r diabetes type 2, hjarte- og kar-sjukdommar eller belastningslidelser i knær og hofter, og ikkje minst tannhelseproblema.
Dei fleste av sjukdommane som hjarte- og kar-sjukdommar oppstÃÂ¥r etter langvarig overvekt. Slike sjukdommar er ikkje berre relatert til overvekt, men dette gir ein mykje større risiko. I følgje forskarar ved UiO er kvart tredje barn og ungdom overvektig. Amerikanske studiar om overvekt beviser at overvekt er mykje verre enn bÃÂ¥de røyking og overdriven alkoholbruk. Fedme har 20 ÃÂ¥rs helserisiko, dvs at ein overvektig 30 ÃÂ¥ring har like stor sjanse for ÃÂ¥ fÃÂ¥ hjarte- og kar-sjukdommar som ein normalvektig 50 ÃÂ¥ring.
Fedme er kostbart for staten, i følgje nyheitsbyrÃÂ¥et Reuters auker helseutgiftene til staten med 36% og utgiftene til medisinar med 77 prosent om ein er overvektig. Til samanlikning auker helseutgiftene med 21% og utgifter til medisinar med 28% ved røyking. Dei fleste studiane om overvekt...