Den mest berømte sabotasjeaksjon i Norge under krigen er uten tvil sprengningen av tungtvanns
anlegget pÃÂ¥ Vemork ved Rjukan. Bakgrunnen for operasjonen var frykten for noe som kunne bli et
fremtidig mareritt, en atombombe i Hitlers vÃÂ¥penarsenal vitenskapsmenn bÃÂ¥de pÃÂ¥ allierte og tyske
side var klar over tungtvannets mulige rolle, ved fremstilling av dette nye vÃÂ¥penet som de fleste ennÃÂ¥
levde lykkelig uvitende om.
Da 'The Ministry of Economic Warfare' i 1942 fikk melding om at tyskerne krevde en radial økning
av tungtvannsproduksjonen pÃÂ¥ Vemork, var det all grunn til ÃÂ¥ frykte at dette nettopp skyldes
fremskritt i denne forskningsprosessen. Norsk Hydro var det første anlegget i verden for produksjon
av tungtvann i industriell mÃÂ¥lestokk og det det eneste av betydning i hele Europa. Fabrikken ble
derfor utpekt som viktigst angrepsmÃÂ¥l i hele Norge. Tungtvannet var ikke kjent før krigen, sÃÂ¥ var det
noe nytt som de hadde begynt med pÃÂ¥ 1940-tallet.
Svaret er nei, for produksjonen var i full gang før
disse ÃÂ¥rene. Men dette stoffet var bare blitt brukt til sprøytemiddel pÃÂ¥ ÃÂ¥krer før dette. Men de hadde
visst om dette nede i Europa mange ÃÂ¥r før krigen startet. I Frankrike i 1930 drev de og forsket pÃÂ¥
Uranen, for de ville fÃÂ¥ kontroll over spaltningen slik at det ble en enorm energikilde (atombombe). Og
tungtvannet var nødvendig for ÃÂ¥ fÃÂ¥ til dette. Fabrikken pÃÂ¥ Rjukan stÃÂ¥r plantet i fjellsiden som en
festning av stÃÂ¥l og betong med 7 etasjer. Og pÃÂ¥ det fredelige stedet oppe i dalen sÃÂ¥ gikk ikke
produksjonen sÃÂ¥ fort, bare noen fÃÂ¥ gram pr. dag. SÃÂ¥ da krigens dager kom sÃÂ¥ sendte den tyske
regjeringa en utsending opp til Norsk Hydro i Oslo. PÃÂ¥skuddet for at de skulle fÃÂ¥ kjøpe tungtvann,
var at tyske vitenskapsmenn hadde sagt at det var for menneskehetens...